Alle trenger en skammekrok

I går var jeg i butikken (ICA), kjøpte deilig lettsalta torsk (sprengt torsk faktisk)! Sunn middag til familien. Dette er ekstremt lite interessant, men jeg ble så satt ut da jeg gikk ut av butikken. For, nå skal dere høre, da vi kom til kassa, stod jeg i kø og merka med engang den dårlige stemninga som var i kassa. Den lite hyggelige kassadama klikka helt i vinkel over at kunden foran meg tok seg et par bæreposer. Esken med bæreposene i ble "tatt" av samlebåndet og så lå det mange poser (max 5) på båndet. Noe skjedde, kassadama fikk et aldri så lite raseriutbrudd. Hun FRESTE som en katt!!!! Hun reiv til seg de bæreposene som lå rundt og gjemte hele eska ned på gulvet bak seg. Har du en dårlig dag på jobben i dag?, spurte jeg henne. Hvis blikk kunne drept hadde jeg aldri noen gang kommet meg ut av butikken. 'Det er ikke bare å stjeeeeele poser her vet du, roper hun meg. Hun er så sint at hun nesten ikke klarer å snakke.
Jeg klarte ikke å dy meg og sa til henne at hun kan ikke oppføre seg sånn overfor kundene, uansett hva som har skjedd. 'Du har en servicejobb!' Noe måtte jeg si! Jeg ba henne tenke seg om!
Hun burde hatt en skammekrok.
Min kjære lillebror måtte, fra han var 2 år gammel, stå i et hjørne de gangene han var sur og grinete. Noe som han var ganske ofte! Der stod han til han lovte at han var blid igjen. Jeg har aldri sett lillebroren min sint i voksen alder. Han er en rolig og sindig mann. Er det sånn at alle hadde trengt en skammekrok?? Ett minutt i skammekroken hadde denne sure og aggressive kassadama sikkert hatt det mye hyggeligere på jobb den dagen og kundene hadde fått en mye bedre handleopplevelse... Det tror jeg!