JULEGAVER OG KJÆRLIGHET

Har roen senket seg hos deg? Jeg kan vel si med hånda på hjertet at det har den så absolutt ikke her. Ikke har jeg tatt juleferie ennå heller, men julaften kommer uansett. Det er det fine opp i det hele. Vi kommer i mål om vi vil eller ei! Bordet ser langt i fra ut som bildene under viser. Det flyter!

 Det er pakking for harde livet. Jeg pakker i gull, kobber, hvitt, svart, gult og rødt. Det er flott det, mikse litt... Husk at det er ikke størrelsen på gaven som teller, ei heller om den er pakket i gull eller gråpapir. Det er tanken som betyr noe, at en nydelig person har tenkt på akkurat DEG! Spre litt kjærlighet. Verden blir så mye bedre, tror jeg!

This blog is available in other languages. Please use Google translate located in the top right corner.

-m

PEPPERKAKEHUS

Å love et barn noe som ikke skal skje med en eneste gang er som å skyte seg selv i leggen. Jeg nevnte i en bisetning at vi skulle lage et pepperkakehus snart. Snart betyr i grunn et par minutter for disse små...  Det skulle helst ha skjedd i går den dagen du sier det. Jeg snakker et evinnelig mas. Mas som kun betyr en entusiasme uten like, sommerfugler som kribler, en spenning vi voksne glemmer å kjenne etter. En rastløs sjel var klar før frokost i dag. Klar for å lage sitt eget pepperkakehus. Femåringen pyntet peppekakehuset sitt mens mor lagde en mal og målte opp sitt eget. 

Nå har det (dessverre) blitt en tradisjon at jeg ikke kjøper et ferdighus, akk så enkelt det hadde vært, men jeg lager min egen mal, kjevler, skjærer ut og steker min egne vegger og tak... Tålmodigheten settes på prøve. De ferdige stekte veggene er ikke i nærheten av malen, de har enten krympet eller blitt mye større, men det er vel noe av sjarmen. Sjarmen er å se det ferdige vindskjeve resultatet og gleden til min lille som er så fornøyd med å ha laget sitt aller første pepperkakehus. Å love noe og holde det er en selvfølge! :)

-m

TV på stua eller ikke?

Stua fikk seg en liten ommøblering for en stund tilbake! Jeg tok sofaene hardt og brutalt vekk fra den svarte boksen, vekk fra den store tidstyven og satte spisestuebordet foran. Hvorfor? Hvorfor ikke? Jeg ønsket en make over – en fryd for øyet. Vi har ikke tenkt tanken å bytte tilbake en eneste gang!

Hvordan klarer dere å se på TV nå da, spør vennene våre helt forferdet når de ser at spisestuebordet er plassert foran TV-en? Mye døtid foran TV-en er det blitt mye mindre av og vi ser heller på de programmene vi bare MÅ se nede der prosjektoren er. Tid har vi altfor lite av, og nå som nesten alt av programmer finnes på iPad og PC er det vel heller ikke så nødvendig med TV som midtpunktet i stua.  Flere som tenker som meg? 

-m